The Suffering

Puddles on the ground
on the floor
the dishes – vast pile
a mountain of dirty clothes
meets me
when I get home.

The home
the fortress
it’s waiting for me
like a monumental tombstone.

The walls are black
as night
windows found not
why should I have windows?

I need not look out
I will not gaze out
the world’s sufferings
have enough suffering myself
need not other’s
in addition!

Lidelse

Sølepyttene ligger på bakken
på gulvet
oppvasken – den er enorm
et fjell av skitne klær
møter meg
når jeg kommer hjem.

Hjemmet
festningen
den venter på meg
som en monumental gravsten.

Veggene er svarte
som natten
vinduer finnes ikke
hvorfor skal jeg ha vinduer?

Jeg trenger ikke se ut
jeg vil ikke skue ut
verdens lidelser
har nok lidelser selv
trenger ikke andres
i tillegg!

Savnet

Ser ut av vinduet
regnet faller
blir en del av mine tårer
høsten kommer nærmere
for hver eneste dag
ser på skyene og regnet
føler den kalde vinden
i hjertet…

Savnet blir sterkere
for hver eneste time
savnet etter å dele
høsten med en elskede
dele gledene med
og også sorgene
savnet etter å dele
alle livets sider
og årstider…

Sorg

Mitt navn er Sorg
jeg besøker deg
når du minst venter det
jeg kommer ubedt
åpner dørene selv.

Du kan aldri gjemme deg
jeg vil alltid finne deg
jeg henger meg over deg
som et tykt teppe av mørke
du slipper ikke unna.

Jeg griper fatt i deg
og slipper ikke lett
jeg følger dine steg
fra fødsel til død.

Jeg lukker deg inn
i ditt mørkeste rom
trekker for gardinene
og lar regnet øse
ned over deg
jeg er utholdende
som bølgene på havet.